Skandinavisk naturistportal | Naturistkart | Dansk Naturist Union - DNU | Norsk naturistforbund - NNF | Sveriges Naturistförbund - SNF | International Naturist Federation - INF-FNI

Høstbad for kropp og sjel

Vi skriver september og nok en lang uke er over. Hodet er fullt av tanker og skuldrene er høye. Jeg må ut! Selv om solen skinner, er sommeren definitivt er over. Jeg setter likevel kursen mot min lokale strand. Her er ingen andre spor etter sommerens yrende liv enn en gjenglemt lekespade. Høsten er her og naturistene har trukket innendørs.

Tekst: Bjarte Stensrud
Foto: Lariel Varg

Stranden frister ikke i dag. Jeg snur og setter kursen mot skogen som så ofte før. På disse stiene vandret jeg i sommer. Kjente nærheten til naturen under de bare føttene, langs de bare leggene, rundt hele den nakne kroppen. Ingen sjenerende plagg holdt naturen på avstand. Mosen jeg lå i, bladene som kjærtegnet meg, duftene som fylte meg og vannet som omsluttet meg, fjernet all stress og minnet meg på hvor vi kommer fra. Det er dette jeg igjen søker nå.

Den kjølige, klare høstluften gjør godt! Skogen har eksplodert i farger og det er befriende få insekter, men ellers er det meste som før. Ikke er det så fryktelig kaldt heller. Kroppen er varm etter den siste stigningen. Jeg lar plaggene falle og strekker ut en fot mot den kjølige, behagelige jorden. Solen spiller mellom grenene og naturen kjennes enda nærmere nå.

Sakte rusler jeg videre langs stien. Først litt nølende, men snart i jevnt tempo. Skuldrene synker sakte ned og fokuset flyttes fra min nakne kropp til naturen rundt meg. Inntrykkene blir mer intense. Jeg observerer ikke lenger skogen, jeg er en del av den.

Føttene mine styrer meg mot ”min” lille foss. Før jeg ser den, hører jeg suset fra det rennende vannet. I det jeg når frem til den, kjennes dråpene som treffer meg som små krystaller mot huden. En iling går gjennom kroppen. Prøver en tå ned i det klare vannet. Kaldt, men likevel fristende. Jeg må trekke pusten dypt i det jeg synker ned, og nå kjenner virkelig at jeg lever! Fossen bruser og blodet trekkes bort fra armer og bein. Hjertet banker og jeg reiser meg. Strekker armene mot himmelen og nyter elementene!
 

Vel oppe på land, springer jeg smilende tilbake. Fremme ved klærne er jeg nesten tørr og jeg kler på meg igjen. Kroppen fylles av en varme som ikke kan sammenlignes med noe! Verken sol, peis eller andre varmekilder kan fylle kroppen med en slik behagelig varme som den man føler etter et kjølig bad! Fylt av ro setter jeg meg ned. Kjenner hvordan tunge tanker er vasket bort og hjernen føles klar og ren igjen. Jeg er hjemme!