I det vi når frem til setra, forteller vinden at dette blir en vanlig fjelltur. En fjelltur med klær. Vi har planlagt å nakenvandre, men ikke for en hver pris! Riktignok har vi planlagt denne turen i flere måneder, men jeg er ikke villig til å fryse for å gjennomføre turen naken. Vår kjentmann, Trond, leder oss til lavere terreng og snart er vi i ly for vinden. Vi ser på hverandre og vet at Østfold naturistforenings første nakenvandring likevel skal bli en realitet. Plaggene faller, og samtidig sprekker skylaget opp så solen skinner på nakne kropper. Bedre blir det ikke i 900 meters høyde!
Våren 2011 luftet jeg tanken om å arrangere en nakenvandring. Mottagelsen var blandet. Noen mente at det var alt annet enn naturisme. Ja, at det ville skade naturistbevegelsen om det ble kjent! Andre kunne fortelle om ensomme turer i fjellet og skogen. Turer som hadde gitt dem en mer intens naturopplevelse enn vanlig. Ved en tilfeldighet kommer vi i kontakt med Trond på Internett. Han er villig til å vise oss fjellområdet han ofte nakenvandrer i og vi ser at det kan bli noe av turen. Ved en misforståelse blir turen annonsert i N-nytt. Vi mottar påmeldinger fra nær og fjern, men siden vi ikke ønsket at denne turen skulle bli en ”folkevandring”, må vi si nei til de fleste.
Fredag 8.juli sitter fire spente østfoldinger rundt Marit og Tronds spisebord. Kaffe og kake serveres og etter en stund annonseres det at badestampen er klar. Vel nede i det varme vannet flyter praten lett. Vi, som for bare en time siden var fremmede, har blitt så godt tatt i mot at vi føler det som om vi har kjent hverandre i årevis! Blide og fornøyde går vi til sengs og drømmer om morgendagens vandring.
Kun iført fjellstøvler og ryggsekk, fortsetter vi gjennom bjørkeskog og åpne partier.” Kommer vi til å møte noen?” tenker jeg. ”Skal jeg ta på den lange t-skjorten, eller skal jeg bare hilse og gå videre?” Jeg vet ikke. Begge løsningene er akseptable, så jeg bestemmer meg for å gjøre det som føles rett om situasjonen oppstår. Vi hilser på noen kuer, vader over en elv og nyter det vakre landskapet. Det slår meg hvor behagelig det er å vandre naken. Jeg er verken for varm eller kald. Kroppen regulerer temperaturen mye bedre enn hva den gjør på turer med klær. Egentlig er det ikke så rart. Vi er jo skapt til å vandre nakne rundt på jorden….
Etter en stund kommer vi frem til en gammel seter ved et vann. Nå smaker det med mat! Vannet testes også, men det blir med et kort, friskt bad for de tøffeste blant oss. Vi andre nyter solen og frihetsfølelsen av å ha gått i timer uten klær. Vinden løyer etter hvert og solen smiler til oss. Vi kan derfor endelig legge turen ut i mer åpent landskap. Frem til nå har vi gått mye i bjørkeskogen, men nå åpner fjellandskapet seg. Himmelen er høy og utsynet vidt. Vi småprater, beundrer utsikten og kjenner oss mer i ett med naturen enn på lenge. Viddene virker endeløse, men er dessverre ikke det. Etter å ha vandret i gode fire timer når vi frem til seterveien vi kjørte opp tidligere på dagen. Som mange glade vandrere før oss rusler vi i veikanten, men vi uten klær. Det går egentlig ikke opp for meg før vi er frem ved bilen. Det å gå uten klær føles nå så vanlig at jeg ikke reflekterte over det mens vi fulgte veien det siste stykket.
Inne på setertunet er det tid for ”lagbilde”. Vi ler, spiser siste rest av matpakkene og vil ikke at turen skal være slutt, men værgudene mener noe annet. Det skyer igjen over og vi kler motvillig på oss mens vi konstaterer at nakenvandring er sterkt undervurdert! Dette skal gjentas!